Energi og Klima

Shippingtopp Lasse Kristoffersen: - Tror nullutslipp i 2050 er for seint

– I dag skjer det lite på bakken som tilsier at skipsfarten når målet om nullutslipp i 2050. Men klimaendringene eskalerer raskere og jeg tror 2050 er for seint, sier CEO i Wallenius Wilhelmsen, Lasse Kristoffersen. 

FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at den globale skipsfarten skal nå nullutslipp innen 2050. To dager etter det amerikanske presidentvalget, konstaterer Lasse Kristoffersen, administrerende direktor i shipping- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, at næringen må klare seg uten drahjelp fra USA de neste årene.

 - Det vil være naivt å tro at klimaarbeidet får noen som helst medvind med Trump, sannsynligvis tvert imot. Men da får vi bare kjøre på enda hardere, sier Kristoffersen.

Wallenius Wilhelmsen er globalt ledende innen bilfrakt og har en flåte på 125 skip. Selskapet har selv et mål om å redusere sine utslipp til netto null i 2040.

- Jeg er dritbekymret

Kristoffersen skapte overskrifter da han i august i år gikk hardt ut mot Norges manglende klimalederskap og han beskrev nordmenn som ansvarsløse karbonprofitører i en kronikk i E24.

- Jeg er dritbekymret fordi det skjer altfor lite i alle sektorer over hele verden nå. De som ikke er bekymret har ikke gjort hjemmeleksen sin, sier Kristoffersen.

Han etterlyser klimalederskap i befolkningen, i næringslivet og i politikken. Og er det én oppfordring han vil komme med, så er det at politiske partier bidrar til å avpolitisere klimadebatten.
- Vi har ikke tid eller råd til at partier går til valg på mer eller mindre klimapolitikk. Vi trenger tverrpolitiske kompromisser som kan stå seg de neste tiårene, sier Kristoffersen.

Trump eller Harris? Valget vil ha enorm betydning for klimaet

Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid.
– Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. 

En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring.

- Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang. 

Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Nytt klimamål for 2035: - En mulighet til å rydde opp i målsalaten

Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet.
– Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes.

- Signaliserer at alt er på bordet

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake.
– Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han.

I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050.

Lesestoff: 

Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal

Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

EU: Toppmøte, ministermøter, kjernekraftkrangling og COP-kompromiss

Det har vært en travel uke i EU med toppmøte, og møte mellom EUs energiministre og EUs klima- og miljøministre.

Klimaminister-møtet gikk mange timer på overtid før medlemslandene klarte å enes om mandatet som EU drar til klimatoppmøtet COP29 med neste måned.
Målet om 90 prosent utslippskutt innen 2040 er ikke med i teksten, og formuleringen som sier at EU skal føre en ambisiøs og realistisk klimapolitikk vitner om at EUs medlemsland landet på et kompromiss der både landene som gjerne vil at EU skal være helt i front i den globale klimakampen og landene som er bekymret for at klimapolitikken kan bli dyr og vanskelig, ble hørt. 

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask forteller om det viktigste som skjer på energi- og klimafeltet i EU akkurat nå. 

 

Nils Røkke (Sintef) – Blått hydrogen er ikke en død idé

– Vi når ikke klimamålene uten hydrogen. Men jeg tror vi skal starte med grønt hydrogen før vi går over til blått hydrogen og så tilbake til grønt, sier direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke. 

Nylig ble kjent at både Equinor og Shell legger planene om produksjon og eksport av blått hydrogen fra Norge til Tyskland, i skuffen.

Begrunnelsen var at markedet ikke er på plass. Det er ikke etterspørsel eller betalingsvilje. Og i følge kommunikasjonsdirektør i Norske Shell, Jan Soppeland, er «grønt hydrogen tydelig favorisert».

Så var dette slutten på hele ideen om at Norge kan bli en eksportør av blått hydrogen?

Nei, mener direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.

Hør hvorfor i denne podkastepisoden der Nils Røkke er gjest og snakker om hydrogenets rolle i klimaomstillingen og Norges muligheter som hydrogeneksportør.

Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt.

26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

Fangst fra 2025

Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029.
Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt.

– Setter Norge i en globalt ledende posisjon

- Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

- Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

Northern Lights fase to kan være klar i 2028

I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år.
- Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

– Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året.
For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.
Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø.

– Nå begynner jobben

Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA?

Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grønne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med å betale lønningene, mystiske dødsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser.

Det er flere ting som har gått galt, men Northvolts største utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt.

- Northvolt har ikke klart å leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol på de nye grønne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det største problemer er at de ikke har klart å skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er så enkelt som man kanskje har tenkt å bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt små feilmarginer, sier økonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia. 

Avgjørende teknologi i klimaomstillingen

Batterier er en avgjørende teknologi i det grønne skiftet, og det har vært en formidabel vekst i etterspørselen de siste 6-7 årene. Men den globale produksjonskapasiteten har økt enda mer.  

- Selv med en forventet årlig vekst fremover på 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten være høyere enn etterspørselen. Det vil være en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia.

Dette gjør at konkurransen i det globale batterimarkedet er tøff, og den er særlig tøff for europeiske selskaper.

Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter

I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene på tre utfordringer som særlig treffer europeiske batteriprodusenter.

- Første utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – særlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – særlig i USA nyter godt av svært gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som både har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til å skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia.

- Et marked for europeiske batterier

Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han på ingen måte at den europeiske batterinæringen er dødsdømt.

- Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og så bør man i større grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vårt dårlige på det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske på pris, men det vil være kjøpere i Europa som er villige til å betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir å ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

EUs nye kommisærer med ansvar for klima, energi, miljø og omstilling

Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen får nøkkelroller i den nye EU-kommisjonen.  De blir også viktige for Norge. 

I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisærer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjøre den nye Kommisjonen den neste femårsperioden.

Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan Jørgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som får ansvaret for miljø og sirkulær økonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima.

Pådriver for utfasing av fossil energi

Dan Jørgensen, som blir kommisær for energi og bolig, har både vært parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi.
– Han er en grønn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant å se hvordan han balanserer det å være en pådriver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisær for energi og dermed en representant for land med svært ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Beholder ansvaret for EØS

Maroš Šefčovič fra Slovakia blir kommisær for handel og økonomisk sikkerhet og beholder også ansvaret for å følge opp EØS-avtalen.
– Selv om han har vært krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kø og ennå ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en så erfaren kommisær har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask.

De nye EU-kommisærene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge

Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt. 

I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og målet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle være fornybar i 2020.

Norge sluttet seg til direktivet to år senere og fikk også et bindende nasjonalt fornybarmål. For å nå det nasjonale fornybarmålet etablerte Norge og Sverige et felles støttesystem for utbygging av fornybar energi – også kjent som det grønne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.  

Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – først i 2018 og på nytt i 2023. I den nyeste versjonen er målet at EUs fornybarandel skal være 42,5 prosent i 2030. For å klare det, må hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjør at de vil bidra med sin rimelige andel for å nå det overordnede EU-målet. Medlemslandene skal også peke ut akserelasjonsområder for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gå betydelig raskere enn i dag.

Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling.

I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pålegge Norge å bygge ut mer kraft enn vi selv ønsker, at ny kraft bygges ut på bekostning av naturen og at også de demokratiske prosessene svekkes.

Seks år etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennå ikke gjort gjeldende i Norge.

I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en så viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor målet i Parisavtalen?

Om drøye to måneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmøtet COP29 i Baku.
I Paris i 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader.

På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå.

Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»?

9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen.

21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået.

Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen?

I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte.

Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi?

Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler.

- En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima.

Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29.

Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29