Energi og Klima

EU frontkolliderer med USA og girer opp på fornybar

- EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. EU mener USA forrykker handelsbalansen og dette kommer til å bli en viktig sak gjennom 2023. I tillegg vil mye av den energi- og klimapolitiske diskusjonen dreie seg om energipriskrisen, om hvordan strømmarkedet skal fungere fremover, om implementering av hele klimapakken Fit for 55, og om politikken som skal sørge for at EU klarer å gire kraftig opp innen sol- og vindkraft, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

 

I denne podkast-episoden snakker han med podkast-vert Kirsten Å. Øystese og de store energi- og klimapolitiske sakene på EUs agenda i 2023. 

Klimafiksing: En god, eller helt forferdelig idé?

- Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene, sier forsker ved NTNU, Helene Muri.

 

Klimafiksing eller klimamanipulering handler om å aktivt påvirke klimasystemet med mål om å bremse den globale oppvarmingen. Den mest lovende teknologien innebærer å sende partikler opp i stratosfæren som skal skjerme for solinnstrålingen. Inspirasjonen kommer fra vulkanutbrudd – der historien har vist at de voldsomste vulkanutbruddene – de som har sendt millioner tonn svoveldioksid ut i atmosfæren – har hatt en nedkjølende effekt på klimaet.

Muri mener forskningen er flere tiår unna å kunne tas i bruk i en skala som kan ha effekt på det globale klimasystemet, og helst håper hun at det aldri blir nødvendig. Men i USA forsøker et lite oppstartselskap å kommersialisere klimafiksing. Selskapet tilbyr kunder å kjøpe små doser svoveldioksid, som de etterpå sender opp i lufta med ballonger. Initiativet har skapt sterke reaksjoner – ikke minst fra forskningsmiljøene.

- Det er altfor prematurt. Jeg synes det er skummelt at aktører eksperimenterer på egenhånd, sier Muri.

 

Fascinerende og skummelt er det også at det ikke finnes lovverk eller retningslinjer som regulerer hvem som kan ta klimafiksingsteknologiene i egne hender.
- Kanskje blir en av konsekvensene av initiativet til oppstartsselskapet i USA at vi får på plass noe vi forskere har vært opptatt av lenge – nemlig styringsorganer, regler og lovverk, sier Muri.

Gassco om hydrogeneksport: Ikke avdekket showstoppere

- Vi er optimistiske med tanke på at vi teknisk skal klare å transportere hydrogen i rør fra Norge til Tyskland, sier programleder for bærekraftig utvikling i Gassco, Svein-Erik Losnegård.

Norge har et nesten 9000 kilometer langt gassrørsystem. I dag forsyner det EU og Storbritannia med fossil gass. Men interessen for transport av både hydrogen og CO2 i rør, er økende.

I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese med Losnegård i Gassco om mulighetene og barrierene knyttet til å transportere hydrogen i CO2 i rør. 

- Som deltaker i det tysk/norske-hydrogensamarbeidet vurderer vi muligheten for hydrogentransport gjennom nye rør, gjennom eksisterende rør og gjennom en kombinasjon av nye og eksisterende rør. Teknisk har vi ikke avdekket noen showstoppere, men en slik etablering er avhengig av at det er en verdikjede med selgere og anlegg for produksjon av hydrogen på norsk side og mottaksanlegg og kunder på tysk side, sier Losnegård.

Gitt at det er et marked for hydrogen ser Gassco det som realistisk å ha på plass rørkapasitet i 2030.

- Vi ser det som realistisk at det kan produseres og eksporteres mellom en halv og én million tonn hydrogen i 2030 og at produksjonen kan øke til mellom 2,5 og 3 millioner tonn over en tiårsperiode. Vi tror det i hovedsak vil være hydrogen fra gass med CCS i starten men at det kan tas inn fornybart hydrogen fra Norge etter hvert og også langs røret - fra Danmark, Nederland og Tyskland.

Transport av CO2- da primært motsatt vei – fra Tyskland til Norge –er også noe Gassco vurderer potensialet for. 

 

 

 

Biodrivstoff: Norsk flis og kvist på tanken?

Norge importerer store volum biodrivstoff fra USA og Kina som er laget av slakteavfall og brukt frityrolje. Kan to norske industriprosjekter konkurrere med biodrivstoff av flis og kvister? 

Podkast-vert Kirsten Å. Øystese har med tre gjester i denne podkast-episoden om biodrivstoff: Mats Nordum, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Per Are Hellebust, administrerende direktør i Silva Green Fuel og Thomas Skadal, administrerende direktør i Biozin Holding. 

 

Alt biodrivstoff regnes som klimanøytralt i bruk. Men hvor bra biodrivstoff egentlig er for klimaet, er avhengig av hva det er laget av.

- Mesteparten av biodrivstoffet som vi bruker i Norge er importert. Og en god del er laget av slakteavfall og brukt frityrolje fra Kina og USA, forteller Mats Nordum, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

I dag produseres det lite biodrivstoff i Norge. Men dette kan se annerledes ut om noen år.

På Tofte i Asker har Silva Green Fuel, som er eid av norske Statkraft og svenske Södra, bygd et demonstrasjonsanlegg for produksjon av biodrivstoff fra flis og rester fra skogbruk. Administrerende direktør i Silva Green Fuel, Per Are Hellebust håper selskapet kan ta en investeringsbeslutning for et fullskala anlegg i desember 2023.

 250 kilometer sør for Silva Green Fuels demoanlegg i Asker, i Åmli, planlegger også selskapet Biozin å bruke skogsråstoff til å lage avansert biodrivstoff.
- Bilparken er i ferd med å elektrifiseres og det jobbes med hydrogen og ammoniakk. Men det trengs mange løsninger for å erstatte det store volumet fossilt drivstoff som verden bruker i dag. Vi tror at luftfarten og skipsfarten vil gode markedet for biodrivstoff i lang tid, sier administrerende direktør i Biozin Holding, Thomas Skadal.

EU gjennom 2022: Krig, energikrise og en kraftig skjerpelse av klimapolitikken

Hva er det viktigste som har skjedd i EU i 2022 på energi- og klimafeltet?

Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese oppsummerer året som vi er i ferd med å legge bak oss. 

- Til tross for krig og kriser vil 2022 også bli stående som et år der EU landet store, tunge, reformer som tar unionen betydelige steg i retning av 55 prosent kutt i utslippene innen 2030, sier Ask. 

 

Gasspriskrisen har ført til økt bruk av kull og økt import av LNG. Det gir høyere utslipp på kort sikt. Men med den store klimapakken Fit for 55 og Repower EU, skal EU raskere erstatte fossil energi med fornybar energi og sørge for at det vil koste mer - for flere - å slippe ut klimagasser. 

- Norge har ikke bare sittet på gangen når forhandlingene har pågått. Vi har sittet i feil gang - uten innflytelse. Først etter at EU har vedtatt lovforslagene og direktivene, starter EØS-forhandlingene. Skal Norge henge med på EUs tempo i det grønne skiftet, må mesteparten av EUs nye klima- og energipolitikk gjennom behandling og vedtak i Norge i løpet av et år eller halvannet, sier Ask. 

COP15: Blir 196 land enige om å stanse tap av natur?

- Ambisiøse mål er viktig. Ambisiøse mål gir motivasjon til handling. Men det er ikke nok. Verdens fineste visjon har aldri reddet noen arter. De reddes og tapes på bakken, sier professor Vigdis Vandvik.  

 

Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.

Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.

Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale.

Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
- En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.

Skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked: - Et kvantesprang for Fit for 55

- At skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked er viktig. Det kommer til å endre en verdensomspennende næring, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask.

EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europa-parlamentet har holdt en god fremdrift i trilog-forhandlingene om den store klimapolitikkpakken Fit for 55. Etter enigheten om å forby salg av fossile biler fra 2035, enigheten om å stramme inn kravet til utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor og enigheten om reglene for skog og arealbruk (LULUCF) er det nå også enighet om at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked. 

- Dette har tilhengerne jobbet for i over 10 år. Vedtaket betyr at en internasjonal næring må begynne å betale for utslippene fra og med 2024, sier Alf Ole. 

 

I tillegg til at vi gir en status om hvor klimapolitikk-pakken Fit for 55 nå står, er vi i denne podkast-episoden også innom oljepristak, gasspristak og den vanskelige saken om en mulig reformering av strømmarkedet. 
- EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen ønsker en reform av strømmarkedet som innebærer at forbrukere skal skjermes mot de høyeste prisene og nyte godt av at det kommer mer billig, fornybar kraft inn i markedet. Men nøyaktig hvordan dette skal skjer er usikkert, men advarslene om konsekvensene av å gripe inn i markedet og sterke. Dette kommer til å bli en viktig sak fremover, sier Alf Ole Ask. 

 

Statsbudsjettet: - Tegn til varig innstramming i oljepolitikken

- SVs gjennomslag for utsettelse av 26. konsesjonsrunde kan komme til å utgjøre en ny bunnplanke for hva miljøpartiene på Stortinget forventer i oljepolitikken fremover, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.  

 

I denne podkast-episoden diskuterer ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Paarup Michelsen hva Statsbudsjettet inneholder og hva det ikke inneholder av klima- og energipolitikk. og hvilket signal budsjettet sender om hvor høyt eller lavt klima og energi-omstilling prioriteres.

COP27-lyspunktet og pristak-debatten i EU

- Det var én positiv overraskelse. Ellers gikk COP27 akkurat så trått som ventet, oppsummerer Steffen Kallbekken forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning etter klimatoppmøtet i Sharm el Sheik.

I Brussel synker temperaturen ute mens temperaturen i pristak-diskusjonen er høy. 
Energi og Klimas korrespondent, Alf Ole Ask rapporterer fra Brussel der EUs energiministre nok en gang har vært samlet til et ekstraordinært toppmøte om energisituasjonen. Diskusjonen om et mulig pristak på gass er fremdeles den vanskeligste saken å enes om.

DNV: - Havvind større enn vannkraft i 2047

- Selv et Europa som ikke når 2030-klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk olje og gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi er mer optimistiske på havvind nå enn for ett år siden og tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

I rapporten Energy Transition Norway (rapporten kan lastes ned som PDF her: Energy Transition Norway) tar DNV utgangspunkt i den globale rapporten Energy Transition Outlook og gjør rede for DNVs syn på hvordan Norges energiomstilling mest sannsynlig vil utspille seg mot 2050.  

I år som i fjor er en av hovedkonklusjonene at Norge er langt unna å nå egne klimamål for 2030.
- Klimamålene har vært vanskelige å nå lenge. Det siste året har det blitt enda vanskeligere fordi målet er blitt mer ambisiøst mens vi har beveget oss veldig sakte i riktig retning, sier Alvik.

Krigens konsekvenser for norsk olje og gass

Russlands fullskala krig i Ukraina og energikrig mot Vesten gjør at DNV ser annerledes på norsk gasseksport nå enn for ett år siden.

- At russisk olje faller bort er et lite til moderat problem for Europa. For gass er situasjonen en helt annen. Bortfallet av russisk gass vil delvis dekkes inn av gass fra andre land. Men det vil ikke være nok, slik at nedgangen også må møtes med blant annet energieffektivisering og vekst i fornybar energi. I vår analyse tror vi derfor at Europas gassetterspørsel i 2030 vil være 20 prosent under nivået som vi trodde for bare et år siden og i 2050 tror vi etterspørselen etter gass vil være 45 prosent under nivået vi forventet i fjor, sier Alvik.

Større tro på havvind og hydrogen

Fra midten av 2020-tallet vil Norge ha en stram eller negativ kraftbalanse, mens i 2050 vil Norge ha et kraftoverskudd og mulighet for å eksportere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen, tror DNV.

- Vi beregner at Norge vil ha bygd ut 16 GW havvind i 2040 og 42 GW i 2050 og i 2047 vil havvind passere vannkraft i installert kapasitet. Dessverre kommer havvind-utbyggingen for sent til at det kan bidra vesentlig til å nå Norges klimamål i 2030 og det kommer også for sent til at vi unngår at industriaktører velger vekk Norge fremfor andre markeder på grunn av usikkerhet om krafttilgang, sier Alvik.