Energi og Klima

- En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050, sier Marius Holm Rennesund fra Thema Consulting

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov.

Det er store planer for havvind de neste tiårene i Europa.
Havvindambisjonene drives av behovet for å erstatte fossil energi med fornybar, behovet for å kutte utslipp, ønsket om å bygge opp nye grønne næringer og ønsket om å redusere importavhengigheten.

- Blir en ekstremt viktig teknologi
Havvind er ikke en rask løsning – men vil spille en viktig rolle i energiomstillingen på sikt.

. Det vil komme en del havvind de nærmeste årene, men det er først etter 2030 at utviklingen virkelig vil ta av og begynne å spille en faktor. Havvind blir en ekstremt viktig teknologi på lang sikt. Vi kan nok nærme oss en installert effekt på 400 – 450 GW havvind i Europa i 2050 og dermed få en årlig produksjon fra havvind på rundt 2000 TWh, sier Rennesund.

Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark har ledet an i utbygging av havvind i Europa til nå.
- Disse landene kommer fremdeles til å lede an. Resten av Norden vil komme sterkere på banen etter hvert, sier Rennesund.

Forventer halvering av kostnadene for flytende havvind mot 2040

Kostnadene for bunnfast havvind er i dag omtrent det dobbelte av vindkraft på land og kostnadene for flytende havvind ligger en god del høyere.
- Flytende havvind er mer umodent. Vi forventer at det bygges ut mest bunnfast havvind i Europa innen 2050, men ca. 50 GW kan bli bygd som flytende. Vi forventer en halvering av kostnadene for flytende havvind innen 2040. Kostnadsfallet vil ikke være like stort for bunnfast havvind, men også her forventer vi betydelig reduserte kostnader, sier Rennesund.

 

Hør hele samtalen med kraftanalytiker Marius Holm Rennesund, som også er innom situasjonen i Ukraina og effektene på gass- og kraftmarkedet.

Krigsfrykt, energikrise og fraværet av enkle løsninger

- Selv uten en mer negativ utvikling i Ukraina, vil høye gasspriser forbli høye i lang tid. Det er ingen enkle, raske løsninger ut av energipriskrisen, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask og ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

 

- Gassprisene kan komme til å holde seg høye gjennom hele 2022 og ut 2023. 

- EU-president Ursula von der Leyen sier Europa vil ha tilstrekkelige gassleveranser til å komme gjennom vinteren. Men prisen vil være høy - og kan bli betydelig høyere om Russland-Ukraina-konflikten forverres ytterligere. 

- Også kvoteprisene har steget mye gjennom hele 2021 og kan politisk ble enda mer krevende for EU enn de høye gassprisene. 

- Vedvarende høye gasspriser i Europa fører også til at de norske strømprisene forventes i være høye ut året og kanskje også gjennom neste vinter. 

- På lang sikt er en styrking av energitilgangen løsningen. 

- En mulig oppside av det grønne skiftet er også en grønnere, mer bærekraftig økonomi der lange verdikjeder erstattes av mer forbrukernær og ressurs-effektiv produksjon av varer. 

Klimastatus: Verden er allerede 1,25 grader varmere

- I,5-gradersmålet er en utopi. Nye data viser at verden er 1,25 grader varmere nå enn før-industriell tid. Vi vil høyst sannsynlig passere halvannen graders global oppvarming i løpet av 2030-tallet, sier klimaforsker Helge Drange.

I 1990 ble den aller første rapporten fra FNs klimapanel lagt frem. Samme år begynte Drange å forske på havets opptak og frigjøring av CO2. I dag er han oseanograf og klimaforsker, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret. Han har fulgt FNs klimapanels arbeid fra tidenes morgen.  

- Det har vært faglig interessant men følelsesmessig opp og ned. Til tider har det vært ganske frustrerende. Men budskapet er så viktig og tematikken så alvorlig at dette er en sterk drivkraft både til å forske og kanskje enda sterkere drivkraft til å formidle, sier han.

Ligger veldig dårlig an
På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 var mantraet at 1,5 graders-målet skulle holdes innen rekkevidde.
- Det skal utrolig store, umiddelbare kutt til for å klare det. Hvis det var slik at 1,5 graders-målet var det faktiske målet man styrte etter, så måtte politisk handling vært noenlunde i tråd med dette. Men det finnes overhodet ikke, sier Drange.

Ny kunnskap kan få store konsekvenser

Kunnskapen om årsaken til klimaendringene og konsekvensene, har vært kjent i 40 år. Men fjorårets siste delrapport fra FNs klimapanel, presenterte ny kunnskap som kan få store konsekvenser.

- Det er første gang vi har lange og gode observasjoner og modeller som kobler global oppvarming og ekstreme værhendelser.  Jeg er sikker på at denne kunnskapen vil føre til at vi vil se mange flere søksmål rettet mot land og industrier. Og når det er slått fast at klimaendringene fører til mer ekstrem nedbør og mer ekstrem tørke, blir det mye vanskeligere for de som står bak utslippene å komme seg unna, sier Drange.

- Gass og atomkraft er nødvendig for å nå EUs klimamål

EU-kommisjonen vil tillate at gass og atomkraft kan defineres som bærekraftig investeringer under EUs taksonomi, gitt at visse kriterier oppfylles. 

- Dette har vært og er en politisk brennbar sak. Men energikrisen har gjort det lettere for kommisjonen å lande på et kompromiss som tillater å klassifisere både gass og atomkraft som bærekraftige investeringer. Kommisjonen mener rett og slett dette er nødvendig og en realistisk vei til å nå klimamålene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Svein Tore Holsether: Energikrisen er også en matkrise som krever akutt nødhjelp i dag - og fundamentale systemendringer de neste tiårene

- De som allerede er hardest rammet av kriser rammes også hardest av økte matvarepriser. På kort sikt må verdenssamfunnet reagere umiddelbart med bistand. På lengre sikt må vi skaffe mer mat til en voksene befolkning, samtidig som vi reduserer utslippene, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.

Verdens matsystem – fra jord til bord – står for rundt 25 prosent av de globale klimagassutslippene.
For å nå målene i Parisavtalen er det helt avgjørende at også utslippene som er knyttet til å dyrke jord, produsere mat, transportere og distribuere den, reduseres mye.

- Vi er bare åtte avlinger unna 2030 og det er en enorm oppgave som ligger foran oss, sier Holsether.

I denne ukas podkast forteller han om hvordan energikrisen har synliggjort svakhetene i verdens matsystem. Han forteller om den store jobben som må gjøres for å sikre en mer bærekraftig matproduksjon. Om mulighetene for å kutte utslippene fra gjødselproduksjonen ned mot netto null ved bruk av grønn og blå ammoniakk. Og om de potensielle forretningsmulighetene som ligger i å forsyne skipsfarten med grønt drivstoff.
Ja, også forteller han litt om den mentale helsegevinsten ved å løpe veldig langt og veldig lenge.

NVE-sjef Kjetil Lund: Vi har krevende avveininger foran oss

- Vi vil gjerne ha god tilgang på kraft til elektrifisering og til ny, grønn industri. Vi vil ha lave kraftpriser og i tillegg vil vi helst unngå nye naturinngrep. Vi kan ikke få alle disse tre ønskene oppfylt, sier NVE-sjefen.

Forslagene til hvordan vi skal håndtere energisystemet på kort og lang sikt er mange og debatten går høyt:

- Bør det være en makspris på strøm?
- Bør krafteksporten strupes om vannstanden i vannkraftmagasinene er for lav?
- Bør det bygges ut kraftproduksjon i verna vassdrag?

I denne ukas podkast har vi invitert Kjetil Lund til en prat om Norges energisystem: Burde vi gjort noe annerledes de siste tretti årene og hvordan skal energisystemet utvikles fremover?

- Vi rår ikke over CO2-priser og gasspriser og andre lands energipolitikk. Men veldig nye annet handler om valgene vi tar fremover. Hvor stort havvind blir i Norge, hvor mye kraft vi vil ha tilgjengelig og til en viss grad hvordan strømprisene vil utvikle seg, handler om valgene vi tar, sier vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund.

Industriens vei til nullutslipp: Kan kutte to millioner tonn i året

- Vi kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Norge med to millioner tonn hvert år fremover. Spørsmålet er om det er vilje til å ta kostnadene og putte på nødvendige ressurser, sier teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21, Håvard Moe. 

CO2-utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null i 2050. Dette er oppgaven alle land, næringer og selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen, står overfor.

Utslippene fra industrien i Norge redusert med over 40 prosent siden 1990. 
- Vi kan kutte mesteparten av de resterende utslippene med tre tiltak: Erstatte fossilt kull med biokarbon, elektrifisere industriprosessene inklusiv å ta i bruk grønt hydrogen, og håndtere restutslippene med karbonfangst og -lagring. Men karbonprisen er ikke høy nok til at disse investeringene lønner seg i dag. Spørsmålet vi står overfor er om vi skal vente til CO2-prisen øker, eller om vi skal ta investeringene nå. Med sektorvise klimaavtaler mellom myndighetene og industrien er det mulig å forsere utslippskuttene. Dette er et valg vi i Norge kan ta, og som Prosess21 er positiv til, sier Moe.

EUs taksonomi: - Et av de største nederlagene for Ursula von der Leyen om dette ikke går igjennom

EU-landene har vært dypt splittet i synet på hvorvidt atomkraft og gasskraft kan klassifiseres som bærekraftig. I et lekket notat foreslår kommisjonene å klassifisere begge som bærekraftige i en overgangsperiode, under visse vilkår.

- Det står mye politisk prestisje på spill for EU-kommisjonens president i denne saken, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

 

Som ventet har de som er imot at atomkraft inkluderes i EUs taksonomi, reagert kraftig på innholdet i dokumentet som ble lekket nyttårshelgen.

Tyskland bjeffer og Østerrike truer med å trekke EU-kommisjonen for retten.

Også forslaget om å inkludere gasskraften i taksonomien møter motbør. Politikere og miljøorganisasjoner mener at å inkludere gasskraft, undergraver hele EUs taksonomi, der hensikten er å stimulere til økte investeringer i grønn energi og lav- og nullutslipps-teknologier.

Til tross for den store splittelsen i EU om atomkraften og gasskraftens rolle, kan energikrisen som Europa nå opplever, ha ført til at flere støtter synet på at EU vil trenge atomkraften og også gasskraften i en overgangsperiode for å kunne nå klimamålene, fase ut kull og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på energi.

- Vi vil nok se flere reaksjoner og motforestillinger til forslaget om å inkludere gasskraft og atomkraft i taksonomien, men det vil overraske meg om dette ikke er ganske godt forankret. Det er sagt at Tyskland og Frankrike har vært inne i hele denne prosessen på høyt nivå. Da er det kanskje naturlig at de får lov til å kjefte og bjeffe litt i etterkant av innenrikspolitiske grunner, men at det likevel løses. Men vi må ta det forbehold om at dette er EU. Det er sjelden at ting helt går på skinner. Jeg vil ikke sette husholdningspengene på at forslaget om å inkludere atomkraft og gasskraft med de tekniske kriteriene som nå er foreslått, går igjennom, sier Ask.

EUs klimapolitikk i skyggen av akutte kriser

EUs store klimapolitikk-pakke Fit for 55 var knapt ute av startblokka før energikrisen, sikkerhetssituasjonen i Ukraina, og en ny koronabølge rullet inn. Denne uka er det toppmøte i EU, og krisehåndtering er stikkordet, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

I denne samtalen med programleder Kirsten Ånestad Øystese, oppsummerer Alf Ole hva som har skjedd i EU på klima- og energifeltet det siste halvåret og hvilke forventninger det er til første halvår 2022 – når Frankrike har formannskapet. 

- Det siste halve året startet ganske optimistisk med at EU-kommisjonen la frem Fit for 55. Men energikrisen og nå også sikkerhetssituasjonen, migrasjonssituasjonen og ikke minst koronapandemien har tatt mye av lufta ut av dette arbeidet. Det har rett og slett ikke skjedd veldig mye, sier Alf Ole.

 

Er klimakrisen togets sjanse til comeback?

- Dette er tog- og jernbaneselskapenes sjanse til å ta opp konkurransen med flyet. Toget kan tilby reiseglede og eventyr, og vi kan fortsatt reise – men på en klimavennlig måte, mener Sigrid Elsrud og Kristian Skjellum Aas.  

En gang var toget symbolet på industriutvikling, fremgang, vekst og eventyr.
Men de siste tiårene er toget satt i skyggen av privatbilisme og billige flyturer.
Men når utslippene skal til null og vi blir flere mennesker i verden som fortsatt vil reise – har toget en sjanse til å gjøre comeback?

Sigrid Elsrud driver selskapet Langs linjen og togbloggen.no
Kristian Skjellum Aas administstrerer Facebookgruppa Togferie.
De er to av Norges varmeste forkjempere for tog.

- Jeg synes det er ironisk at vi bruker store ressurser på å gjøre bilene elektriske og flyene elektriske, men så har vi en transportform som har vært elektrisk i 100 år, som vi ikke satser på, sier Kristian.

Sigrid mener klimakrisen er jernbanens sjanse til å få ferieglade mennesker tilbake på sporet. Men det er også vår sjanse til å påvirke.

- Hver gang vi kjøper en feriereise tar vi et valg. Kjøper vi en flybillett som bekrefter vi tendensen som har vært de siste par tiårene. Kjøper vi i stedet en togbillett så blir vi en del av statistikken som jernbanedirektoratet og andre kan bruke når du vurderer om det er interesse for å bygge ut et bedre togtilbud, sier hun.

Sammen med programleder Kirsten Øystese, snakker de i podkasten om hvorfor det er superenkelt å finne flybilletter på internett, men nesten umulig å finne ut hvor man kan få kjøpt togbilletter på tvers av land.

De snakker om hvorfor ikke all togpolitikk i Europa har vært vellykket og hvorfor særlig Norge har havnet bakpå. Og så deler Kristian og Sigrid gode toghistorier og togtips. Visste du for eksempel at det er mulig å kjøpe billett i en panorama-vogn langs Rhinen?