Energi og Klima

- Iskanten er Norges lille regnskog

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover.
- Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth.

I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om:
- Hva som gjør Barentshavet unikt
- Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull
- Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet
- Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet
Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

Oljeboikott vil bli heftig diskutert mellom EUs medlemsland

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året.

EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland. 

- Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Macron-seier betyr et grønnere Frankrike

Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk.

Umiddelbart etter at valglokalene stengte søndag kveld var det klart: President Emmanuel Macron fortsetter som Frankrikes president i fem nye år. Han fikk over 58 prosent av stemmene mens motkandidaten Marine Le Pen fikk drøye 41 prosent.

- Brussel trakk et lettelsens sukk. Dette er et stabiliserende valg i krisetid, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Men Macron kan få en tøff jobb på hjemmebane. 28 prosent av velgerne valgte å bli hjemme og hver fjerde franskmann som stemte – stemte på motkandidaten.
- Kjøpekraft og energipriser har vært et viktig tema for velgerne. De høye gassprisene har drevet opp strømprisene også i Frankrike og her er Frankrike og EU i et slags skjebnefellesskap. Høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noe som både Frankrike og EU må håndtere, sier Ask.

Klimanøytral eller grønnvasket?

- Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero.

Det har blitt en trend. Selskap etter selskap setter seg mål om å bli klimanøytrale. Stadig flere selskaper annonserer også at de allerede er klimanøytrale.

- Hvis et selskap kaller seg klimanøytralt uten at de faktisk reelt har netto null utslipp risikerer de å bli anklaget for grønnvasking, sier Schjølset.

Sammen med PWC, har Zero kartlagt en rekke norske selskaper og funnet ut at det trolig ikke er noen selskaper i Norge som reelt er klimanøytrale, til tross for at mange selv tror eller mener at de er det.

- Det er veldig bra at selskaper finansierer klimakutt i industrien eller utbygging av fornybar energi i andre land, men dette bør ikke benyttes til å kompensere for utslipp i egen virksomhet, sier han.

Kun selskaper som kutter utslippene i tråd med målene i Parisavtalen og kompenserer for restutslippene ved å fjerne like mye utslipp fra atmosfæren som selskapet er ansvarlig for, bør kalle seg klimanøytrale, mener han.

I denne podkastpraten forteller Stig Schjølset hvordan han og Zero mener at begrepet klimanøytralt bør brukes av næringslivet og hvor lista bør ligge for selskaper som vil være klimanøytrale og unngå grønnvaskings-stempelet.

Energimelding, Russland-sanksjoner og energiomstilling hjemme og ute

- Norge er mindre utålmodige når det kommer til nye grønne næringer. Mens andre land viser til hvorfor krigen i Ukraina krever raskere klimaomstilling bruker Støre-regjeringen krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

 

I denne podkast-episoden tar vi for oss hovedpunktene i regjeringens tillegg til energimeldingen. 
Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask gir en oppdatering fra EU hvor femte pakke med sanksjoner mot Russland er vedtatt mens russer-gassen fremdeles flyter til Europa. 

Moddi: - Livredd for hva vi gjør med landet og kloden vår

Visesanger og miljøforkjemper Pål Moddi Knutsen er skremt over hvordan vi har lært oss å gå frem med naturen for å bygge hyttefelt, veier, fiskeoppdrett, vindkraft og industri.

 

For fire-fem år siden slutten han å reise på turné med fly. Han har gjennomført fire interrail-turneer i Europa og denne våren går Norges-turneen med elbil.

- Det er mulig å ha et transportmønster som ikke tar livet av jordkloden men det krever at jeg legger opp konsertene helt annerledes enn jeg gjorde før, sier Moddi.

Miljøengasjementet startet med bekymring for livet i havet og etter hvert motstand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Det er fremdeles veldig lett å være mot forsøpling av havet og oljeboring. Men når det kommer til hva vi skal leve av – hvordan samfunnet vårt skal se ut om 50…Da synes jeg ikke det finnes like klare svar. Jeg har ikke tro på at teknologi fikser alt. Jeg har ikke tro på at vi kan klare å gjøre alt som vi gjør i dag eller produsere alt vi produserer utslippsfritt. Men jeg tror det finnes en fremtid som er god for oss mennesker hvis vi ikke er livredd for alternativene til livene vi lever i dag. Vi klarer oss helt fint med mindre. Jeg tror vi klarer å finne en god del glede i det også, sier Moddi.

Klimasøksmål fra Sveits kan bli historisk

Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne.

Pia Hollenstein (71) er pensjonist, klimaaktivist og styremedlem i KlimaSeniorinnen – en sveitsisk klimaorganisasjon som i dag teller nærmere 2000 kvinnelige medlemmer.
I 2016 gikk KlimaSeniorinnen, med støtte fra Greenpeace, til sak om Sveits. De mener staten gjør for lite for å bremse klimakrisen og at den dermed unnlater å sikre deres rett til liv og rett til privatliv – slik rettighetene er uttrykt i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Men klagen fra KlimaSeniorinnen er avvist tre ganger – siste gang i 2020 av sveitsisk høyesterett.

Dommerne mente at alvorlige klimaendringer lå for langt frem i tid til at det vil ramme disse kvinnene, som alle er over 64 år.
Avvisningen ble dessuten begrunnet med at hvis klimaendringene truer retten til liv og privatliv, så er det en trussel som rammer alle mennesker generelt, og ikke disse kvinnene spesielt.

Men KlimaSeniorinnen slo seg til ro med å få saken avvist. De klagde Sveits inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. Der er saken akseptert og den er nå til hastebehandling.

Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvik mener det er sider ved klimasaken fra Sveits som den europeiske menneskerettsdomstolen kan komme til å vurdere annerledes enn høyesterett i Sveits.

Hun mener også, at om de sveitsiske kvinnene får medhold, er det sannsynlig at avgjørelsen fra den europeiske menneskerettsdomstolen får konsekvenser – ikke bare for Sveits – men også for andre europeiske land, inklusiv Norge.  

 

Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese: kirsten@klimastiftelsen.no 

Connie Hedegaard om krig, energisikkerhet og klimaomstilling

- Hvilke konsekvenser har krigen i Ukraina for energisikkerhet og klimaomstilling?
- Hvor godt er EU rustet for å kutte energibåndene til Russland? 
- Hvor lenge kan EU rettferdiggjøre at de kjøpe kull, olje og gass fra Russland når vi ser hvilken brutal krig de fører i Ukraina?
- Hvordan kan krigen i Ukraina endre det internasjonale klima-samarbeidet?

 

Det er noen av spørsmålene vi stiller i denne podkastepisoden der Connie Hedegaard er gjest.
Hedegaard er styreleder for den danske klima- og bærekraftstiftelsen KR Foundation og styreleder for den grønne tenketanken CONCITO.
Hun var EUs første klimakommisær i 2010-2014, miljøminister i Danmark i 2004 – 2007 og klima- og energiminister i 2007-2009 og vertskap for FNs klimakonferanse i København i 2009.

Hedegaard har vært tett på det europeiske og det internasjonale klimapolitiske arbeidet i mer enn to tiår og har opplevd at det er mulig å enes om klimamål og tiltak selv i krevende tider, men hun har også sett hvordan finanskrise og pandemi har hindret en kraftfull klimainnsats.

Med Russlands brutale krig i Ukraina står Europa og verden i en alvorlig, spent, og usikker tid.

- Hver dag sender vi fire milliarder kroner til Putins regime. Vi kan ikke forsvare at vi finansiere Putins krig. Når vi ikke går inn militært, så har vi kun økonomiske våpen, og da mener jeg vi er nødt til å bruke dem, sier Hedegaard.

Hun mener en av konsekvensene av Russlands brutale angrepskrig er at vi må ta noen hurtige beslutninger om hvordan vi vil omstille vår energi.

- Vi bør raskt satse mer på energieffektivisering. Vi bør speede opp utbygging av fornybar energi og forsterke energiforbindelser over landegrenser og så må vi bli mer effektive i gjennomføring av planer og prosesser. Politikere får ikke en bedre sjanse til å få folkelig støtte til å ta noen større skritt i en grønn omstilling. Folk ønsker ikke lengre å betale den politiske prisen det innebærer å være avhengig av fossil energi fra Putins regime, sier Hedegaard.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese : kirsten@klimastiftelsen.no

Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil?

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagorden. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Denne podkast-episoden er spilt inn live under klimafestivalen Varmere Våtere Villere 10. mars 2022.

Podkast-gjester er:
Erna Solberg, stortingsrepresentant, leder for Høyre og tidligere statsminister

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget

Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU

Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass

Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB, professor ved NHH og medlem av Klimaomstillingsutvalget

Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør for Energi og Klima

Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese

 

Vi stiller spørsmålet:
Klimakrise og krig i Ukraina: Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil?
Hvordan avrunder vi oljealderen på en måte som fortsatt er til det beste for fellesskapet?
Hvordan forholder vi oss til at verden allerede har funnet mer fossil energi enn vi kan produsere innenfor målene i Parisavtalen?
Kan nye grønne næringer voksen på skuldrene av dagens næringer eller står petroleumssektoren snarere i veien for et grønt skifte?
Og med krigen i Ukraina er det også nødvendig å spørre: Hvordan kan Norge hjelpe EU når de vil gjøre seg uavhengig av russisk gass?  

Krig og energisikkerhet: Selv atomkraft i Tyskland er lov å diskutere nå

Verden møter Russlands brutale invasjon av Ukraina med kraftig fordømmelse og sanksjoner. I Tyskland og EU kan behovet for sikker energiforsyning få konsekvenser for kull, gass, atomkraft og fornybar energi.   

I denne ukas podkast forteller Brussel-korrespondent Alf Ole Ask om hvordan EU står samlet mot Russland og legger enda mer vekt på energisikkerhet, omstilling og behovet for raskere utbygging av fornybar energi.  

Redaktør i Energi og Klima, Olav Øvrebø følger den tyske energi- og klimapolitikken.
Sosialdemokraten Olaf Scholz tok over som forbundskansler etter Angela Merkel i fjor høst.
Sammen med De grønne og Fridemokratene presenterte regjeringen et offensivt politisk program. Men så har det gått trått.
Scholz er kritisert for å være usynlig, utydelig og lite handlekraft. 
Men etter at Russland gikk til krig mot Ukraina har vi sett en annen Scholz.
I tiår har Tyskland holdt fast på linjen om å ikke sende våpen til områder i krig eller i områder der krig truer. Denne linjen er nå brutt. Tyskland vil støtter Ukraina med våpen, de er villige til å bruke en større del av budsjettet på forsvar og de er enda tydeligere på at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk.

Det er særlig fire momenter som er interessant å legge merke fra den tyske regjeringens kommunikasjon om klima og energi den siste uken:
- Det ene er hvor raskt og hvor kraftig Tyskland vil satse på fornybar energi.

 - Det andre er at de åpner for mer bruk av kullkraft i en overgangsperiode
- Det tredje er at de ønsker mottaksanlegg for LNG
- Og det fjerde spørsmålet er om de kan komme til å utsette nedstengning av et eller flere av de gjenværende atomkraftverkene som etter planen skal stenges i år.

 

Podcast-vert er Kirsten Å. Øystese