Energi og Klima

Strømdebatten: - Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Arendalsuka og den første partilederdebatten har sparket i gang det politiske høstsemesteret. 
Strømpris-krisen står øverst på agendaen og kommer til å gjøre det lenge. 
- Strømpris-krisen kommer til å ta mye plass så lenge krigen i Ukraina varer og også lenge etter det, fordi det er en så fundamental ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. 

Etter torsdagens partilederdebatt på NRK, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen at særlig statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg sto frem som de voksne i debatten. 

Men han er bekymret for at næringslivet ikke er nok påkoblet virkeligheten.

- Veldig mye handlet om strøm og strømpriser på Arendalsuka, men det var også en del arrangement under overskrift grønn energiomstilling. Utfordringen her er at den grønne agendaen henger litt igjen i korona-virkeligheten. Alle peker på staten og det er ikke grenser for hvilke og hvor mange virkemidler de krever at staten må få på plass for at de skal kunne gjøre sin del av jobben, sier Lars Henrik. 

- Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Det er overraskende og veldig gledelig at demokratene har klart å enes om en klimalovpakke som vil ta USA mye nærmere å nå egne klimamål, sier professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. 

Med knappest mulig flertall stemte Senatet i USA for en klimapolitikk-pakke søndag 7. august. Det er ventet at Representantenes hus vil gjøre det samme fredag 12. august og da gjenstår bare president Joe Bidens signatur før loven kan tre i kraft.

I denne podkast-episoden spør vi Bang: 

- Hva inneholder lovpakken av konkret klimapolitikk?
- Hvilke konsekvenser vil klimapolitikken ha for næringsliv og den vanlige amerikaner?
- Hvor nærme kommer USA klimamålene for 2030 med denne klimapolitikk-pakken?
- Hvilke konsekvenser har politikken utenfor USA?
- Hva er faren for at republikanerne omgjør hele klimapolitikken igjen ved første mulighet?

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard.

Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser.

- Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard.

Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren.

I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp.
Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990.
Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som.

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030.

Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling. 

• Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?
• Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?
• Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?
• Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg?

Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

LO-kompromiss og energimelding

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen. 

EU-korrespondenten: Enighet om oljeboikott er en seier for både tilhengerne og skeptikerne

 - Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om.
- Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask. 

 

 

LO-kongressen: Klima- og energisakene vekker frustrasjon og sterkt engasjement

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted. 
LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer.

I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker. 

Repower EU: En ambisiøs klimaplan blir enda mer ambisiøs

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  

Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.  

 

«Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.