Energi og Klima

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030.

Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling. 

• Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?
• Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?
• Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?
• Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg?

Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

LO-kompromiss og energimelding

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen. 

EU-korrespondenten: Enighet om oljeboikott er en seier for både tilhengerne og skeptikerne

 - Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om.
- Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask. 

 

 

LO-kongressen: Klima- og energisakene vekker frustrasjon og sterkt engasjement

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted. 
LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer.

I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker. 

Repower EU: En ambisiøs klimaplan blir enda mer ambisiøs

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  

Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.  

 

«Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.

 

- Iskanten er Norges lille regnskog

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover.
- Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth.

I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om:
- Hva som gjør Barentshavet unikt
- Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull
- Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet
- Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet
Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

Oljeboikott vil bli heftig diskutert mellom EUs medlemsland

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året.

EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland. 

- Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Macron-seier betyr et grønnere Frankrike

Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk.

Umiddelbart etter at valglokalene stengte søndag kveld var det klart: President Emmanuel Macron fortsetter som Frankrikes president i fem nye år. Han fikk over 58 prosent av stemmene mens motkandidaten Marine Le Pen fikk drøye 41 prosent.

- Brussel trakk et lettelsens sukk. Dette er et stabiliserende valg i krisetid, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Men Macron kan få en tøff jobb på hjemmebane. 28 prosent av velgerne valgte å bli hjemme og hver fjerde franskmann som stemte – stemte på motkandidaten.
- Kjøpekraft og energipriser har vært et viktig tema for velgerne. De høye gassprisene har drevet opp strømprisene også i Frankrike og her er Frankrike og EU i et slags skjebnefellesskap. Høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noe som både Frankrike og EU må håndtere, sier Ask.